Brunosten er redda
Dette var gladmeldinga på lokalradioen her i gårmorgon. No visste ikkje eg at dette særnorske skivepålegget var i fare og, det hadde det sjølvsagt aldri vore. Det som hadde vore i fare var brunostproduksjonen ved Ørstameieriet. Godt at ikkje Ørsta misser endå fleire arbeidsplassar i desse tider.
Brunosten er fast på frukostbordet her i huset og gjerne også til andre brødmåltid kvar dag. Det ville vere ille viss dette gode pålegget ikkje skulle finnast meir. Det seiest at det er brunosten dei fleste nordmenn saknar når dei er utanlands for kortare eller lengre tid. Det er ikkje mange dagane sidan eg svara på ei undersøking på TNS Gallup om ulike slag ostar. Der fekk i allfall eg fortalt at det er Gudbrandsdalsosten eg likar best av brunostsortane.
Kona og eg har i alle år vi har hatt tyske turistar, freista med brunost, gjerne med sveler. Slett ikkje alle har tykt at det er så godt, men det finst dei som har vorte brunostelskarar. Dei seier då ikkje lenger at brunosten smakar komisch eller er interessant, men at han er lekker.