Om retningar
Vi treng ord eller uttrykk for å forklare kvar vi skal når vi er ute og går. Eg er framleis i barndommen. Skulle ein heimover, var det sjølvsagt ei retning mot heimen. Men vi kunne også seie heim i Nilsgarden og det var då forbi der eg budde. Så sa vi fram i Sjurgarden, fram på Leitebakken. Eller vi skulle inn i Myra, inn til Søre. For vidare den vegen kunne ein hamne opp i Osdalen. Eg budde nokså nær skulehuset, og då var det ut i skulen, og vidare ut i Vikja eller Månaneset. For ein vidare den vegen, hamna ein ned på Måna, eller i Kolfossen.
Kanskje vi skulle ein tur til Hjørundfjorden, og då måtte vi over Skjåstadeidet, og etter kvart kom vi bort til Saure der mora mi vaks opp.
Vårt næraste større senter var Volda, og då sa vi ut i Volda, men dei på Saure sa bort i Volda. På Kalvatn sa vi gjerne ned til sjønå. Sjønå var sjølvsagt dativ for sjøen og vi var då komne til Føre (Fyrde). Her var enden til Austefjorden og fjorden rekk nesten til Volda.
