Dette er ikkje eit normalår. Tørke i Nord-Europa. Krisestemning i norsk landbruk. I kveld regnar det her, men andre stader er det knusktørt. Skogbrannar herjar i Sverige og andre land. Her på berget er vi ikkje vane med slik tørke, slik varme, så mykje finever nesten samanhengande sidan slutten av mai.
Men det er også harens år. Han synte seg for meg grytidleg ein morgon som eg visstnok har nemnt. Sidan har han vist seg fram i nærleiken av huset fleire gonger på dagtid. Her er det framleis grønt gras og difor kjem han att. For meg er det difor harens år. «Lat haren leve», tenkjer eg. «Må han finne mat, nattely og bli berga frå harepest og revar.»
«Ingen veit kvar haren hoppar», heiter det visst. Kom på ei regle som stod i min barndoms lesebok:
Ein maur og ein staur og ein hare
skulle over ein bekk fare
-Eg maurar meg over, sa mauren.
-Eg staurar meg over , sa stauren.
Men kva med den tredje, ein hare? Klyp han i skinnet og lat han fare!